Verdens sprekeste rektor!

Kristin Granne (56) har allerede rukket å rope opp alle årets elever og hatt mange møter med ansatte, foreldre og styret for skolen. Hun har og tilbakelagt mange mil til fots og på sykkel i Costa Blancas fine natur etter at hun i august startet som rektor ved Den norske skolen Costa Blanca (DnsCB). 

Trebarnsmamma og mormor Kristin har flyttet fra Greverud i Viken fylke til La Nucia. Her vil hun ha mye besøk av ektemannen Tor-Einar Kvale, som fortsatt bor hjemme i Norge. Kristin kommer fra jobben som leder ved Veiledningssenteret på Romerike og har i tillegg bakgrunn som rektor, rådgiver og lærer. Nå er en ny og varmere hverdag godt i gang.

Hvordan har denne første tida vært, Kristin?

-Dette er noe av det morsomste og mest spennende jeg har gjort i mitt yrkesliv. Å flytte til et annet land, der alt er nytt, er så spennende at det nesten er på grensa til å føles sårbart. Men her har jeg møtt så mange flinke mennesker, som bryr seg om skolen vår og det er utrolig inspirerende. 

Hvorfor vil du jobbe som rektor på DnsCB?

-At barn og unge får god utdanning er det viktigste som finnes! For at mennesker skal ha mulighet til å ta vare på seg selv og sine nærmeste, må de ha utdanning. Å bygge kunnskap er å bygge helse, velferd og gode samfunn. Her har jeg mulighet til å treffe barn og ungdom hver dag, og få jobbe sammen med et lag av dyktige og motiverte lærere som har tenkt igjennom hvorfor de vil jobbe akkurat her. Det å få lov til å lede en skole for norske barn i utlandet er meget motiverende. 

Hva er din viktigste oppgave som rektor ved DnsCB?

-Å ha god kjennskap til skolen vår, samt å vite hvordan elevene våre har det her, er viktig. Jeg ønsker også å være et trygt sted å komme til, der lærerne kan lufte tankene sine og vi kan diskutere oss frem til gode løsninger. Det er viktig for meg å støtte de ansatte, og at det pedagogiske personalet opplever et handlingsrom for å gjøre en god jobb i klasserommet. 

Hvordan er det å jobbe her med COVID-19 rundt omkring?

-I vårt område har heldigvis ikke smittetrykket vært så stort som i flere av de store byene i Spania, og vi har hele denne høsten kunnet ha skolen oppe. Det er jeg glad for!

Vi tar smittevern alvorlig og har iverksatt mange av de samme tiltakene som en kjenner fra skoler i Norge. Her bruker vi i tillegg munnbind når vi går rundt omkring. Nå er vi delt inn i kohorter og soner. Det jeg savner mest akkurat nå er at vi kan være sammen ute i skolegården. Det håper jeg vi snart kan få oppleve, igjen. Jeg tror dessuten karantenereglene og belastningene med at mange ikke kan besøke slekt og venner i Norge, eller få besøk her, over tid er vanskelig for mange å leve med. 

Hvorfor bo i Spania?

Dette er et fantastisk område, men mye flott natur. Det er spektakulært å gå i fjellene, sykle og bade. Her er det hele året veldig fint å være utendørs. Akkurat nå savner jeg ikke kulde, tåke og regn. Det er mye spennende historie og kultur her, og det er mange hyggelige og gjestfrie mennesker.

Hva er det beste med Dnscb/å jobbe ved DnsCB?

Det er den unike muligheten vi har til å skape gode relasjoner på tvers av så mange årstrinn. Det er supert å ha tre skoleslag i ett, og det er relasjonsfremmende. Det gir og gode muligheter til en tverrfaglighet på tvers av flere trinn. Samtidig er skolen liten nok til at forholdet mellom ansatte og elever blir nært og godt. Det åpner også for mulighetene til å gi virkelig god tilpasset opplæring for den enkelte elev. Også skinner sola på skolen vår, nesten hver eneste dag!