Det psykososiale læringsmiljøet

Det psykososiale læringsmiljøet

Opplæringsloven § 9a–1 gir den enkelte elev en rett til et godt psykososialt miljø.

​Paragraf 9a-1 lyder:
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette.

​Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.

Forpliktelser for å oppfylle elevens individuelle rett til et godt psykososialt miljø er: 

a) skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte plikter å sikre elevens individuelle rett etter §§ 9a-1 og 9a-3 gjennom individrettet arbeid.

Det individrettede arbeidet omfatter blant annet:
– skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd.
– skolens plikt til å behandle henstillinger fra elever/foreldre om det psykososiale miljøet som enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd.

b) skolen plikter å arbeide systematisk for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. § 9a-3 første ledd og 9a-4.
Dette er et krav om internkontroll hos skolen.

c) skoleeier plikter å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylte og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene, jf. opplæringsloven § 13-10 annet ledd.

Virkemidler for å oppfylle elevens rett
Ordensreglement for grunnskolen og videregående finner du her.
Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og i oppførsel, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-15. Elever på barnetrinnet skal ha halvårsvurdering uten karakter mens elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring skal ha halvårsvurdering med og uten karakter i orden og oppførsel.

Skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd 
Paragraf 9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Annet ledd lyder:
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av

  • plikt til å gjøre undersøkelser
  • plikt til å varsle rektor
  • plikt til å gripe inn

Det må vurderes konkret i den enkelte saken hvilke av disse pliktene som utløses og i hvilken rekkefølge pliktene inntrer. Dette vil kunne variere i ulike tilfeller og må vurderes konkret og skjønnsmessig av den ansatte. Innholdet i plikten til å undersøkelse, varsle og gripe inn behandles nærmere nedenfor.

​Gangen i en sak etter § 9a-3 annet ledd ved DnsCB:

Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger

  • ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger

Fase 2: skolens handlingsplikt

  • den ansatte undersøker saken
  • den ansatte varsler skolens ledelse – rektor eller viserektor.
  • den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig
  • den ansatte skriver en skriftlig rapport til skolens ledelse
  • skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken
  • skoleledelsen informerer foreldrene

Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen

  • tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk – se: tiltaksplan for DnsCB
  • skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak
  • skolen rapporterer til styret hva som er gjort

Kontaktlærers plikter
Kontaktlæreren(e) har en sentral rolle når det gjelder å skape et godt psykososialt miljø i klassen/basisgruppen som han/hun har ansvaret for elever i og sørge for at elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt.

Ansattes plikter
Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Undersøkelsesplikt
En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det understrekes at så lenge eleven opplever det som har skjedd som krenkende og den ansatte finner dette ut, så har den ansatte kunnskap og handlingsplikten inntrer. Alle undersøkelser, uansett utfall, skal rapporteres til rektor.

Varslingsplikt
Det følger av § 9a-3 annet ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres.

Elevens/foreldrenes rett til å be om tiltak og skolens saksbehandling etter § 9a-3 tredje ledd 
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Faser i en sak etter § 9a-3 tredje ledd:

Fase 1: henstilling om tiltak

  • elev/forelder henstiller om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø

Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak

  • skolen utreder saken
  • skolen treffer enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk

Fase 3: eventuell klage

  • foreldrene/eleven klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil
  • skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv.
  • foreldre/elev mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid
  • foreldrene/eleven klager til skolen som forbereder saken og sender den til klageinstansen

Fase 4: fylkesmannen behandler klagesaken

  • fylkesmannen behandler klagen

Fase 5: gjennomførings- og evalueringsfasen

  • hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket
  • skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett

Krav til henstillingen
​Henstillinger fra elever og foreldre behøver ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige krav.
Henstillinger skal normalt rettes til skolens ledelse ved rektor, men henstillinger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom henstillingen rettes til en lærer må han/hun vurdere hva henstillingen gjelder og om dette er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Alle henstillinger skal rapporteres til skolens ledelese, uansett og den er løst innenfor klassen.

Henstillingen kan gjelde:

  • Skolens systemrettede arbeid
  • Gruppers psykososiale miljø
  • Enkeltelevers  psykososiale miljø

Enkeltvedtak
Skolen har en ubetinget plikt til å behandle alle henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet fra elever eller foreldre i samsvar med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. § 9a-3 tredje ledd. Rektor er ansvarlig for dette. Vedtaket skal være skriftlig.

Skolen må sørge for at følgende er tilstrekkelig utredet

  • de faktiske forhold
  • de rettslige forhold
  • vurderingene knyttet til de faktiske og rettslige forhold

Innholdet i begrunnelsen er regulert i § 25. Begrunnelsen skal:

  • vise til ”de reglene vedtaket bygger på”
  • nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på
  • hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes.

Det følger av §§ 9a-1 og 9a-3 tredje ledd at skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til om:

  1. elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke
    a) hvis skolen etter utredning konkluderer med at elevens rett er oppfylt, treffes det vedtak om dette. Det vedtas ikke tiltak.
  2. hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles.

Klagerett
Eleven/foreldrene kan klage på skolens enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd. Behandlingen av klagesaker etter opplæringsloven § 15-2 er delegert til fylkesmannen.

Dette kan det klages på:
a)klage på vedtakets innhold
– skolen mener elevens rett er oppfylt og tiltak foreslås ikke (avslag på henstillingen)
– eleven/foreldrene er ikke fornøyde med tiltakene skolen har vedtatt
b) skolen fatter ikke vedtak innen rimelig tid
– tar ikke henstillingen på alvor
– lang saksbehandling
c) skolens manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket
d) andre saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel

Internkontrollsystemet
Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll

  • sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
  • arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer
  • ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.

Skolen må kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for

  • hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf § 9a–1 og 9a–3 første ledd
  • hvordan skolen er organisert, blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor helse, miljø og sikkerhet
  • planer og tiltak – hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø som fremmer helse, miljø og sikkerhet
  • hvordan kartlegging av risiko er gjennomført (Rapporter, måleresultat og liknende)
  • rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik
  • hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet).

Skolens ledelse skal sikre at det jobbes kontinuerlig, aktivt og systematisk med skolemiljøet i samsvar med internkontrollen. Det er viktig at det systematiske arbeidet vurderes kontinuerlig og at resultatene av vurderingene følges opp.
En viktig del av det systematiske skolemiljøarbeidet er involveringen av elevene og brukerorgan ved skolen. Systemet må inneholde rutiner for hvordan disse skal involveres i samsvar med lovens krav. Det vil ikke være tilstrekkelig å ha oppnevnt et skolemiljøutvalg, dersom utvalget ikke involveres slik § 9-6 krever.
 
Krav til forsvarlig system
Skoleeier er etter opplæringsloven § 13-10 annet ledd pålagt å ha et forsvarlig system. Dette systemet har to element. Det forsvarlige systemet skal for det første være egnet til å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift er fulgt og for det andre følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger.
Dette innebærer i korte trekk knyttet til kapittel 9a

1. ”skoleeier skal ha et forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte”

  • oversikt over lovkrav på området – alle aktuelle lovbestemmelser på området må operasjonaliseres
    – må kartlegge innholdet i hver enkelt relevant lovbestemmelse mht rettigheter og plikter, og avgjøre hva dette innebærer for skoleeiers system
  • jevnlig vurdering
    – aktiv informasjonsinnsamling og kartlegging
  • systemet må være egnet til å avdekke feil
  • må inneholde avviksrutiner
  • systemet skal være skriftlig

2. ”skoleeier skal ha et forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar”

  • sikre at det blir satt inn korrigerende tiltak
  • vurdere om tiltakene virker etter sitt formål
  • konklusjoner fra alle vurderinger må skriftliggjøres

Skolemiljøutvalget ved skolen består av:

  • elevrådsrepresentant grunnskolen
  • elevrådsrepresentant videregående skole
  • representant for FAU/AMPA
  • Sosialped. rådgiver
  • to representanter  for de ansatte
  • skolens driftsleder
  • representant for skolens ledelse

Utvalget er ansvarlig for både det fysiske- og psykiske skolemiljøet

Hva gjør skolen skoleåret 2017/2018:

  • Skolen bevisstgjør ansatte og elever om opplæringslovens § 9a
  • Gjennomfører elevundersøkelsen for alle elever f.o.m. 5. trinn t.o.m. VG3 i november
  • Gjennomgår elevundersøkelsen med tanke på trivsel/mobbing med elevrådet
  • Skolens ledelse gjennomgår elevundersøkelsen med spesiell vekt på opplæringslovens § 9a med personalet på teammøtene
  • FAU/AMPA orienteres om resultatene av elevundersøkelsen på møte skolens ledelse har med foreldrerepresentantene mandager
  • Elevrådslederne tar opp resultatene med elevrådene for grunnskolen og for videregående skole.
  • Kontaktlærerne gjennomgår resultatene av elevundersøkelsen med klassene – elevrådsrepresentantene har spesielt ansvar for trivsel/mobbing
  • Kontaktlærerne på 1. – 4.trinn snakker med elevene i sine respektive klasser om hva vi legger vekt på i forhold til paragraf 9A
  • Skolens kontrollutvalg drøfter resultatene i forhold om det må igangsettes spesielle tiltak. Her er elever, ansatte, foreldre og skolens ledelse representert
  • Kontrollutvalget leverer en rapport til rektor som evt. setter iverk tiltak
  • Skolens styre orienteres på styremøte​

Se forøvrig skolens planer for å finne mobbeplaner og tiltaksplaner