Ulike regler for vitnemål og tilleggspoeng

 

Nye (og gamle) regler for:

 

Primærvitnemål/Førstegangsvitnemål

Oversikten under viser til reglene for primærvitnemål innenfor Reform 94. Disse reglene gjelder til og med opptaket til høyere utdanning studieåret 2008/2009. Fra og med opptak til studieåret 2009/2010 vil det gjelde nye regler knyttet til reformen Kunnskapsløftet. I disse reglene blir betegnelsen endret fra "primærvitnemål" til "førstegangsvitnemål".

De nye reglene er å finne i Rundskriv UDIR-4-2007 om endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift 31. januar 2007 nr 173 om opptak til høgre utdanning.

De viktigste regelendringene som gjelder fra 2009, er satt inn med kursiv i teksten under.

Etter regelverket i Forskrift F-83-99 skal det ved alle institusjoner som er underlagt lov om universiteter og høgskoler være en egen søkerkvote på 40 % for søkere med "primærvitnemål" som er under 22 år i søkeråret. På medisinstudiet utgjør primærvitnemålskvoten 50 % av plassene.

Fra og med opptak til studieåret 2009/2010 blir "førstegangsvitnemålskvoten" utvidet fra 40 % til 50 % av studieplassene for alle studier.

Hva er vilkårene for at du skal bli regnet som primærvitnemålssøker?

  1. Vitnemålet må gi generell studiekompetanse.

     

  2. Vitnemålet kan ikke inneholde forbedrede karakterer, bare originalkarakterene i fagene. (NB: Se merknad under om endringer fra 2009!)

    Dette betyr:
    - Hvis du stryker i et fag (får karakteren 0 eller 1) og må gå opp til ny eller særskilt eksamen i faget for å få bestått karakter, så er du ute av primærvitnemålskvoten.

    - Hvis du mister karakteren i et fag pga. stort fravær og må ta faget opp igjen seinere for å få karakter, så er du ute av primærvitnemålskvoten.

    - Hvis du får en karakter som du ikke er fornøyd med og tar faget opp seinere for å forbedre karakteren, vil du ikke kunne sette den nye karakteren inn i primærvitnemålet. Men du kan be om å få forbedringskarakterer inn på et nytt sekundærvitnemål som du kan bruke i den ordinære opptakskvoten.

    Viktig: I de nye reglene for førstegangsvitnemål som gjelder fra opptaket 2009, er det åpnet for at en elev kan gjøre FORBEDRINGER i karakterene og likevel fylle kravene til førstegangsvitnemål. Forutsetningen er at forbedringene gjøres i løpet av de tre årene med videregående opplæring.

     

  3. Vitnemålet må føres med alle fagene du har fått standpunkt- og/eller eksamenskarakter i. Dette gjelder også fag du har tatt ut over minimumskravene til vitnemål. Du kan altså ikke stryke fag du har fått vurdering i.

     

  4. Du må ha fullført og bestått videregående opplæring på normert tid, det vil si 3 år. Du kan likevel i følgende spesielle tilfeller bruke inntil 5 år:
    - Inntil ett år internasjonal utveksling, folkehøyskole, verneplikt eller omsorgsarbeid
    - Inntil ett år ved omvalg av GK eller VK1 (skifte av studieretning)
    - Inntil to års sykdomsavbrudd
     

Nye fag

Nye fag som du tar etter at du har fått primærvitnemålet ditt, kan telle med i poengberegningen i primærvitnemålskvoten. Forutsetningen er at fagene oppfyller spesielle opptakskrav og/eller gir deg ekstra fordypningspoeng eller realfagspoeng.

Dokumentasjon på eksamen i nye fag føres ikke inn på primærvitnemålet, men legges ved som tilleggsdokumentasjon. Dermed vil vitnemålet ditt fremdeles være et primærvitnemål til og med det året du fyller 21 år.

Merk: Fra og med opptak til studieåret 2009/2010 blir muligheten til å ta nye fag innenfor førstegangsvitnemålskvoten fjernet. Nye fag tatt etter fullført videregående opplæring vil da bare telle med i ordinær kvote.

Overgangsordning: Kunnskapsdepartementet har i en pressemelding 10.10.2007 gjort det kjent at det blir innført en overgangsordning for elever med primærvitnemål fra videregående opplæring i Reform 94, altså blant annet de elevene som fullfører videregående opplæring i 2008. Disse søkerne vil kunne opparbeide realfagspoeng og ta nye fag etter fullført videregående opplæring for å oppfylle krav til spesiell studiekompetanse og likevel søke innenfor kvoten for førstegangsvitnemål.

Hvorfor er det viktig å være med i primærvitnemålskvoten?

Når du konkurrerer innenfor primærvitnemålskvoten, er det bare karakterpoeng og eventuelle fordypningspoeng og realfagspoeng som regnes med.

Når du konkurrerer i den ordinære kvoten, konkurrerer du også på grunnlag av alderspoeng og tilleggspoeng som man kan oppnå etter videregående skole. Man kan få inntil 8,0 alderspoeng og dessuten 3,0 poeng for enten avtjent verneplikt eller et år på folkehøyskole eller et års høyere studier. (Merk: Medisinstudiet har egne opptaksregler.)

Det betyr at det normalt er høyere inntakspoengsum i ordinær kvote enn i primærvitnemålskvoten. (Et unntak fra dette er ingeniørstudier, der det ofte er liten forskjell på de to kvotene.)

 

 

Utregning av skolepoeng på allmenne fag/studiespesialisering

Vi gjør oppmerksom på at det i den nye forskriften om opptak til høyere utdanning (F-08-07, 31.01.2007) er gjort endringer som blant annet gjelder fordypningspoeng og realfagspoeng. De nye reglene blir gjort gjeldende fra opptak til studieåret 2009/2010. De viktigste endringene er satt inn med kursiv i oversikten under.

Hva er skolepoeng?

Skolepoeng på AA/Studiespesialisering = Karakterpoeng + fordypningspoeng + realfagspoeng.

Fordypningspoeng faller bort for alle søkere fra og med opptak til studieåret 2009/2010.

I primærvitnemålskvoten (kvote for førstegangsvitnemål) er det bare skolepoeng som teller.

Karakterpoeng

Karakterpoeng er gjennomsnittet av samtlige ”middelkarakterer” på vitnemålet multiplisert med 10.
 

  • Regn først ut middelkarakterene for hvert av fagene: I enkelte fag er det bare én karakter, mens det i enkelte fag, f eks engelsk, kan være inntil fire delkarakterer – to standpunktkarakterer (muntlig og skriftlig) og to eksamenskarakterer (muntlig og skriftlig). I dette tilfellet må du legge sammen alle fire delkarakterene og dele på fire for å finne middelkarakteren.

    Merk at norsk regnes som tre fag: hovedmål, sidemål og muntlig. Karakterene i disse tre fagene teller hver for seg. Standpunkt- og eksamenskarakterene i hvert av dem skal likevel regnes sammen, som i andre fag.

     

  • Summér alle middelkarakterene på vitnemålet
    - Alle avgangsfag teller likt
    - For felles allmenne fag (fellesfag) vil bare karakterer på høyeste nivå stå på vitnemålet
    - For studieretningsfag og valgfag (programfag i Kunnskapsløftet) vil karakteren fra hvert årskurs stå på vitnemålet

     

  • Dividér summen med antallet middelkarakterer. Gi svaret med to desimaler. Du har nå funnet gjennomsnittskarakteren din.

     

  • Multiplisér gjennomsnittskarakteren med 10. Svaret viser dine karakterpoeng.
     

 

Fordypningspoeng

Fordypningspoeng faller bort for alle søkere fra og med opptak til studieåret 2009/2010. Oversikten under viser dagens regler.

  • Et fordypningsfag vil si et studieretningsfag med minst 8 uketimer til sammen (normalt over to år, f.eks. 2MX + 3MX (5 t/u i Vk1 + 5 t/u i Vk2 = 10 t/u). Dessuten regnes fordypning i B-språk (3FRB5, 3SPB5, 3TYB5 eller andre språk) som eget fordypningsfag, selv om faget bare har 5 uketimer.

     

  • Du får ikke poeng for det første fordypningsfaget, ettersom alle må ha minst ett fordypningsfag. To fordypningsfag gir 2,0 poeng, tre fordypningsfag gir 4,0 poeng.

     

  • Det er ikke mulig å få mer enn 4,0 fordypningspoeng.

     

    Realfagspoeng

    Fra og med opptak til studieåret 2009/2010 blir reglene for beregning av realfagspoeng endret: Alle 5-timers realfag (inkludert informasjonsteknologi) vil da gi 0,5 realfagspoeng bortsett fra Matematikk R2 og Fysikk 2, som vil gi 1,0 realfagspoeng hver. Etter de nye reglene vil det bli gitt maks. 4,0 realfagspoeng. Oversikten under viser dagens regler.

     

    • Du får 0,5 poeng for hvert av følgende realfag: 2MX/2MZ, 2BI, 2FY og 2KJ.

       

    • Du får 1,0 realfagspoeng for hvert av følgende realfag: 3MX/3MZ, 3BI, 3FY og 3KJ.

       

    • Etter dagens regler er det mulig å få i alt 6,0 realfagspoeng, men i skal du oppnå dette, må du regne med å ta ett eller flere av fagene som privatist.
       


  •